editorialMange mennesker bærer på erfaringer de ikke helt forstår. Reaksjoner som virker overdrevne, nære relasjoner som stadig låser seg, eller en konstant indre uro uten tydelig årsak. I slike situasjoner kan metoder som iopt bidra til å skape klarhet. I stedet for å bare dempe symptomer, forsøker denne tilnærmingen å finne fram til den opprinnelige årsaken til smerten og de fastlåste mønstrene.

Iopt står for identitetsorientert psykotraumeteori. Metoden handler om hvordan traumer påvirker hvem vi opplever at vi er, og hvordan vi fungerer sammen med andre. Gjennom et tydelig fokus på identitet, traumer og sunne relasjoner ønsker man å gi mennesker mulighet til å forstå seg selv på et dypere plan og ta mer bevisste valg i livet.

Hva er iopt og hvordan virker metoden?

Iopt er utviklet av den tyske traumeforskeren Franz Ruppert. Kjernen i metoden er tanken om at psykiske traumer ikke bare handler om sterke hendelser, men om hvordan disse hendelsene splitter vår indre opplevelse av oss selv. Denne splittelsen kan føre til at en person mister kontakten med egne følelser, behov og grenser.

En sentral del av iopt-arbeid er å formulere en setning som uttrykker noe essensielt for personen. Det kan være et spørsmål, en opplevelse eller et tema som gjør vondt eller skaper forvirring, for eksempel:

Hvorfor blir jeg alltid redd når noen kommer nær?
Jeg vil forstå hvorfor jeg blir så sint på barna mine
Jeg vil finne ut hvem jeg egentlig er

Denne setningen brukes så som utgangspunkt for en struktur, ofte kalt en resonansprosess. I en slik prosess kan andre deltakere, eller markører (for eksempel lapper på gulvet), representere deler av setningen eller indre deler av personen som følelser, kropp eller bestemte relasjoner.

Gjennom prosessen ser man hvordan disse delene reagerer, beveger seg og påvirker hverandre. Overraskende ofte oppstår det et mønster som speiler den indre tilstanden til personen som jobber. Slik synliggjøres traumedeler, overlevelsesstrategier og friske deler av psyken på en konkret og forståelig måte.

Målet er ikke å gjenoppleve smerte unødvendig, men å skape kontakt med virkeligheten på en trygg måte. Når personen selv ser hva som skjer, kan hun eller han begynne å velge annerledes. Ansvar flyttes gradvis fra omgivelsene og inn til en selv, uten at skyld og skam får styre prosessen.



iopt

Traumeforståelse, relasjoner og identitet

I iopt skiller man ofte mellom tre hovedtyper indre deler: traumedele, overlevelsesdeler og sunne deler. Denne inndelingen gir et enkelt kart over indre dynamikk som mange opplever som lett å kjenne igjen.

Traumedelene bærer den opprinnelige smerten, ofte fra tidlige opplevelser som barnet ikke klarte å håndtere. Det kan handle om vold, overgrep, omsorgssvikt eller mer subtile former for emosjonell fraværenhet. Traumedelene er ofte frosset i tid og reagerer på dagens hendelser som om den gamle situasjonen fortsatt pågår.

Overlevelsesdelene har som oppgave å holde smerten på avstand. De kan vise seg som perfeksjonisme, kontrollbehov, tilbaketrekning, omsorg for alle andre, kronisk positivitet eller å gjøre seg usynlig. Mange tror at overlevelsesdelene er personligheten deres, fordi mønstrene har vært med så lenge. Men i iopt sees de som strategier som en gang var nødvendige, men som nå begrenser friheten.

De sunne delene representerer kontakt med virkeligheten her og nå: evnen til å kjenne og tåle egne følelser, sette grenser, se andre klart og ta vare på seg selv. Når en person arbeider med iopt, er målet å styrke disse sunne delene og gradvis gi dem mer plass.

Relasjoner står sentralt i denne traumeforståelsen. Mange merker at de gjentar de samme mønstrene i nære forhold. Kanskje velger de partnere som ligner på en vanskelig forelder. Kanskje tåler de altfor mye eller trekker seg unna ved minste konflikt. Iopt undersøker hvordan tidlige bindinger påvirker dagens relasjoner, og hvordan det er mulig å skape nye, tryggere måter å være sammen med andre på.

Når en person får øye på sammenhengen mellom gammel smerte og dagens reaksjoner, blir det lettere å si stopp. Man kan oppdage at en sterk frykt egentlig tilhører et yngre lag av seg selv, og at den voksne delen i nåtid har flere valg. Slik kan identiteten bli tydeligere: Hvem er jeg, når traumer og overlevelsesstrategier ikke lenger styrer alt?

Hvem kan ha nytte av iopt og hvordan komme i gang?

Iopt kan være aktuelt for mennesker som ønsker mer klarhet i seg selv og egne relasjoner. Mange søker denne tilnærmingen når tradisjonell samtaleterapi ikke har gitt nok bevegelse, eller når konkrete symptomer peker mot traumebakgrunn, for eksempel:

tilbakevendende angst eller uro uten tydelig årsak
lav selvfølelse, sterk skam eller skyldfølelse
vansker med å knytte seg til andre eller sette grenser
repeterende konflikter i parforhold og familie
følelsen av å stå fast i livet, selv om alt ser greit ut utenfra

Arbeid med iopt kan foregå individuelt, på nett eller i grupper. I individuelle timer brukes ofte representasjoner i form av figurer, puter eller markører i rommet, mens terapeuten og personen sammen utforsker den valgte setningen. I grupper kan deltakerne representere ulike deler, noe som gir en sterk opplevelse av resonans og gjenkjennelse.

Trygghet er avgjørende. En terapeut som jobber med iopt, vil som regel være tydelig på rammer, grenser og tempo i arbeidet. Målet er å støtte personen i å holde kontakt både med egen kropp og egen virkelighet, uten å presse fram sterke reaksjoner. Små, presise skritt over tid gir ofte mer varig endring enn dramatiske øyeblikk.

For personer som ønsker å utforske denne tilnærmingen nærmere, kan det være nyttig å lese mer om teorien bak, se eksempler på strukturer og undersøke ulike terapeuter. Seriøse fagpersoner vil være åpne om egen bakgrunn, etikk og forståelse av traumer.

Et godt sted å starte for informasjon, faglig påfyll og oversikt over terapeuter som arbeider med identitetsorientert traumeforståelse, er ioptterapi.no.